Frustrasjon er normalt

Det er dager hvor jeg blir så frustrert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. I går var første dagen med ny klipp, like lengder - økende lengder - gradering. Jeg måtte starte på nytt 6 ganger. Jeg skjønte hva jeg gjorde feil, men fikk det bare ikke til. Da læreren kom for 7 gang og fortalte meg at jeg måtte begynne på nytt (igjen), knakk jeg sammen. Jeg var så frustrert at jeg ikke klarte å holde det inne. Læreren min tok meg med ut av klasserommet slik at jeg fikk slappet litt av og fikk svar på alt jeg lurte på. Plutselig gikk alt opp for meg med utrolig god hjelp fra en super lærer!

Når jeg i dag endelig hadde kommet gjennom klippen min en gang spurte jeg læreren om jeg fikk lov til å gå igjennom klippen en gang til før føn, men da fikk jeg beskjed om at dette ikke var nødvendig. Dette fordi jeg hadde gjort det så utrolig bra, jeg var en av de beste i klassen.

Å få en beskjed som dette fikk meg til å få tårer i øynene. Det å gå fra å føle at man ikke klarer klippen overhodet til å være en av de beste i klassen må være noe av det beste man kan få høre.

Ser frem til en spennende dag med test i morgen! Krysser fingrene for at det går like bra som i dag!





CAMILLA